En grå kameleon
hun er på ville veier
hun kaster aldri skygge
ingen vet når hun dro
en grå kameleon
hun skjuler alt hun eier
Ingen så det ingen hørte
og ingen forsto

Blåveispiken
som aldri gikk på tur
i skog og grønne enger
hun var alltid mutt og sur
hun ropte i mørket
hun sa det jo
Ingen så det ingen hørte
og ingen forsto

Tapre Barn i usynlige slag
et hjerte som banker,
raske åndedrag
klassens klovn
han som ropte og lo
Ingen så det ingen hørte
og ingen forsto

Jonas kunne ikke lese
fikk kjeft av frekke frøken
satt bakerst i klassen
vi kalte han for “gjøken”
hørte i går
det gikk han skikkelig ille
sover i ei grøft
etter nok en pille

Helvetes taushet
og flakkende blikk
hvor ble det av dem alle
alle som gikk
helvetes taushet
og flakkende blikk
De snudde ryggen til
og ga det siste stikk

Tapre Barn i usynlige slag
et hjerte som banker
raske åndedrag
klassens klovn
han som ropte og lo
Ingen så det ingen hørte
og ingen forsto

Nei ingen så det ingen hørte
og ingen forsto