Omtaler i Media

Tittelen “Hjemmefrontens Barn” er inspirert av nyere forskning som viser at erfaringer fra krig og fra en voldelig oppvekst kan gi lignende psykiske følger. Et hjem preget av vold og overgrep kan på noen måter sammenlignes med å leve i et minefelt. Barn og unge går i konstant høy stressberedskap og sliter ofte med alvorlige og langvarige ettervirkninger. Forskningen sammenfaller med det klientene forteller og de assosiasjonene Lovise AK får når hun hører dem fortelle. De beskriver ofte en kamp på liv og død, om ikke alltid fysisk så følelses og utviklingsmessig.

Metaforer fra krig og flukt går igjen i tekstene i  albumet «Tapre Barn». Begreper som minefelt, alarmberedskap, regimet, under radaren, indre eksil, fredsmeklere, helter og overlevere. Tekstene er basert på klienter og brukeres egne historier, anonymisert og omdiktet. Lovise AK utforsker hvor tett innpå konkrete erfaringer hun kan skrive. Vold har mange fasetter og hun forsøker å vise en bredde, unngå stereotypier og favne kompleksiteten. En overgriper kan for eksempel selv ha vært utsatt for overgrep. Noen av tekstene er dype, alvorlige og sårbare, mens andre er preget av satire og humor

Musikken i “Tapre Barn” er sjangeroverskridende. Vi går gjennom hele spekteret fra punk rock og rock, som uttrykker jævelskapen og fortvilelsen, via hiphop og slampoesi til roligere jazz og pop ballader. Arrangementene er utviklet i samarbeid med Preben Olram og Marius Melleby.

Når det gjelder “Spør mer” og “Tør å spør” forteller altfor mange om hvordan voldserfaringene var usynliggjort gjennom oppveksten, «det var ingen som spurte». Lovise AK har i møte med hjelpeapparatet, også i dag, erfart at voldserfaringer for ofte blir usynliggjort. At oppvekst og livsbetingelser ikke alltid tillegges den vekt de burde når diagnoser settes i Psykiatrien. For mennesker i denne gruppen dreier det seg ofte om alvorlige posttraumatiske stressreaksjoner og traumer som følger av ekstreme påkjenninger i oppveksten. Barneombudets rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» er et eksempel på hvordan synliggjøring av oppvekst vold er avgjørende for å gi riktig hjelp. https://www.nhri.no/2018/to-nye-rapporter-om-vold-overgrep-og-krenkelser-fra-barneombudet/.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer omfanget av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt som et folkehelseproblem. Det er viktig og nødvendig å finne nye måter å synliggjøre denne tematikken på. Lovise AK mener det ligger et stort potensiale i å bruke ulike kunstneriske uttrykksformer i fagformidling. Hun håper prosjektet “Hjemmefrontens Barn” kan bidra til større åpenhet rundt og synliggjøring av en usynliggjort gruppe, samt økt kompetanse og forståelse for denne gruppen innenfor hjelpeapparatet og blant folk flest.